I JUST NEED TO LET IT ALL OUT

akkurat nå kjeder meg. har ting jeg kan gjøre, men det frister liksom ikke. lekser? haha neitakk. joda, skal gjøre de, men ikke akkurat nå. slitsomt vet dere. må lage meg ønskeliste til jul og bursdag også. slitsomt det også. skal med christine og se på skuespill eller teater ellernoe snart da. men fortsatt, våkna opp i dag og bare. NEI. søndag. søndager er liksom så triste for du vet det er skole dagen etter. hvis du ikke har lagt deg noen planer blir det en laang men samtidig kort dag. hvor du ikke gjør noenting. igår hadde vi  thanksgiving her i huset, det var liskom 30 stykk i alt i det lille huset vårt. dessuten, molly kjente nesten ingen av de som var her selv om de liksom er i familien hennes. altså, litt komplisert det her. vertsfar sin pappa døde da han var liten, og mora hans fant en ny mann og han adopterte vertsfar og broren. så skilte de seg, og etter en stund fant adoptivfaren til vertsfar seg en ny dame og  hu hadde barn fra før. så igår var det adoptivfaren til vertsfar sin familie som var her, altså ungene til faren hans sin kone. forvirra? haha. så de er jo ikke blodsrelaterte på noen måte, og de ser dem kun en gang i året, thanksgiving. så ja. jeg kjente ingen og det gjorde nesten ikke molly heller.

godt at den uka her er kort! vi skal på skolen mandag, tirsdag og halve onsdagen, så er det friiii. godt er det. føler meg litt sånn her

fint ja. kunne ikke vært mer enig. følte for å sutre litt idag siden jeg syns jeg har vært flink med positive innelgg i det siste. dessuten, skal ikke nekte på at været gjør meg deprimert. regn og grått. er jo vant til sol og blå himmel. nei, noen dager er bare dårligere enn andre. og idag er en sånn dag, tror jeg. på mange måter så går dette året her kjempefort, men samtidig ikke, om dere skjønner. det har vært dager hvor alt har vært så dritt at jeg har grått meg selv i søvn. når jeg har skikkelige dårlige dager (har ikke hatt de på en goood stund da, så er det sagt) så prøver jeg å tenkte at jeg kjeda meg når jeg var hjemme, og om jeg drar hjem nå kommer det samme til å skje etterhvert. dette året her kommer til å være en kjempeoppelevsle som jeg tar med meg videre i livet. men det er så vanskelig å forklare til dere som ikke har gjort det samme før. hvordan det faktisk er å være borte fra familie og venner i så mange måneder, dager, minutter. når folk her borte spør meg om jeg savner dere, sier jeg noen ganger. men det er da jeg begynner å tenke på at jeg faktisk savner dere ganske mye. hvor mye jeg skulle gitt for at dere kunne vært her og opplevd dette med meg. opplevd hva jeg har opplevd, på en måte. men samtidig vet jeg jo at dere er der når jeg kommer hjem igjen. alt som jeg dro ifra, er der. ingenting har forandret seg. dessuten har jeg så mye å se fram til. når mamma og pappa+ gutta kommer hit etter skolen er ferdig og jeg kan vise de rundt i byen "min". dra til los angeels og disneyland og ligge på stranda og slappe av.


jeg gleder meg til den dagen kommer hvor jeg kan si jeg er stolt av meg selv som fullførte ti måneder borte fra norge, årnes og familien og venner. da kan jeg klappe meg selv på skulderen og si "du klarte det, ebba. det har gått ti måneder og du har bodd hos en annen familie i et annet land. DU KLARTE DET, og du opplevde ting du aldri hadde fått gjort hvis du ikke hadde tatt sjansen og satt deg på det flyet 11. august."


når den dagen kommer, kommer alt det jeg har følt og opplevd til å være verdt det.